Hva øvelsesscenen er, og hvorfor valget spiller en rolle
Øvelsesscenen for to personer er en kort læringsscene der to personer snakker sammen ved et bord. Scenen er laget for kurset og er tydelig merket som en øvelse. Den er bevisst enkel, slik at du kan se hva teknikkene gjør uten at handlingen distraherer deg.
Mange spør meg om de skal ta scenen som en egen øvelse eller bruke den til å prøve alt de har lært underveis. Begge fungerer, men de gir ulikt utbytte. Jeg underviser i bildeplanlegging, og jeg har sett begge fremgangsmåtene gå både bra og dårlig.
I denne teksten setter jeg dem opp mot hverandre, forklarer hva hver av dem krever av deg, og ender med en anbefaling du kan følge nå i senhøstens rolige uker, når lyset er svakt og det er lett å bli sittende inne med et prosjekt.
Alternativ A: ta scenen alene og tidlig
Det første alternativet er å begynne med øvelsesscenen før du har gått gjennom resten av læreplanen. Du får scenen, lager et enkelt opplegg og prøver deg frem med det du allerede kan. Fordelen er at du møter problemene selv og får et konkret spørsmål med deg inn i modulene.
Ulempen er at du lett finner løsninger som virker i øyeblikket, men som bryter med akselinjen uten at du merker det. Du kan også bruke mye tid på å famle uten å vite hva du leter etter. Da kan hele øvelsen kjennes som en sleipe oppgave i stedet for en nyttig test.
Denne veien passer best for deg som allerede har filmet litt og har et visst øye for hvordan bilder henger sammen.
- Rask start uten forkunnskaper
- Du oppdager egne svakheter tidlig
- Risiko for å feste dårlige vaner
Alternativ B: bruke scenen som gjennomgående prøvestein
Det andre alternativet er å bruke samme scene gjennom hele kurset. Etter modulen om akselinje og blikkretning planlegger du blikkretningene i scenen. Etter modulen om bevegelse mellom klipp legger du inn bevegelsene. Til slutt fører du kontinuitetsloggen for hele scenen.
Fordelen er at du ser hvordan teknikkene bygger på hverandre. Du bruker samme diagrammer og samme bord om og om igjen, og endringene mellom hver runde blir lette å følge. Du slipper å sette deg inn i en ny situasjon for hver modul.
Ulempen er at det tar lengre tid, og at du må holde orden på flere versjoner av planleggingsarket. Det krever litt disiplin, men det er også selve poenget med øvelsen.
Slik sammenligner de seg i praksis
Jeg har sett deltakere som tok alternativ A komme fort i gang og få mye energi av det. Samtidig har de ofte måttet gjøre hele planleggingen om igjen etter at de hadde lært om blikkretning. Det er ikke bortkastet, men det koster tid.
Deltakere som valgte alternativ B brukte lengre tid på hver runde, men endte opp med en ferdig scene der bilder, retning og logg stemte overens. De kunne også peke på hvilken modul som hadde forbedret hvilken del av scenen.
Forskjellen handler altså om hva du vil ha ut av den. Vil du ha rask følelse av å lykkes, eller en dypere forståelse av hvordan delene henger sammen? Svaret avhenger av hvor mye tid du har og hvor godt du kjenner stoffet fra før.
- A: kort tid, lite struktur, mye prøving og feiling
- B: lengre tid, klar struktur, gradvis forbedring
- A krever erfaring, B passer også for nybegynnere
Min anbefaling og hvordan du kommer i gang
Jeg anbefaler alternativ B for de aller fleste. Bruk øvelsesscenen som en prøvestein du vender tilbake til etter hver modul. Start med å tegne kameraposisjonene på planleggingsarket, legg inn blikkretningene, og ta en ny runde når du har lært om bevegelse mellom klipp.
Hvis du er viderekommen og har lite tid, kan du la alternativ A være første forsøk og deretter gå over til B. Da får du det beste fra begge, uten å stå fast i en feil løsning for lenge.
Uansett hvilken vei du velger: ta vare på hver versjon av arket. Når du legger dem ved siden av hverandre, ser du tydelig hva som har endret seg, og det er den raskeste måten å bli bevisst på egen utvikling.
Praktiske råd for senhøsten
Når dagene blir korte, er det fint å ha en oppgave som kan gjøres innendørs med lite utstyr. Øvelsesscenen krever bare et bord, to stoler og et kamera, og du kan like gjerne tegne alt på papir først. Sett av en time om gangen i stedet for å vente på en hel fridag.
Ha loggen og arket liggende fremme, slik at du kan fylle inn detaljer mens du tenker på dem. Små notater om hvor koppen står eller hvilken hånd som holder pennen, sparer deg for mye frustrasjon når du senere skal klippe.
Les gjerne også de andre artiklene om akselinje, bevegelse og logg, for de utdyper hver sin del av det scenen øver på.
- Én time om gangen er nok
- Hold arket og loggen innen rekkevidde
- Lagre hver versjon, ikke bare den siste
Øvelsesscenen er mest verdt når du bruker den flere ganger, ikke bare én. Å gå tilbake til samme scene etter hver modul viser deg både hva du har lært og hva som gjenstår. Velg alternativ B hvis du kan, og la A bare være en rask oppvarming. Ta vare på arkene dine, så ser du utviklingen svart på hvitt.