Slik lager du en kontinuitetslogg som faktisk blir brukt på settet

Hva loggen skal gjøre for deg

En kontinuitetslogg er et enkelt dokument som forteller deg hvordan ting så ut i hvert opptak. Når du sitter i klippen og lurer på om glasset stod til høyre eller venstre for hånden, er det loggen som svarer. Uten den må du stole på hukommelsen, og den svikter som regel akkurat når to opptak fra ulike dager skal møtes i samme scene.

Målet er ikke å skrive mest mulig, men å skrive det som kan gå galt. Gjenstander som flyttes, klær som endres, hår som sitter annerledes, og hvor skuespillerne står når kameraet begynner å gå. Det er disse tingene tilskueren legger merke til, selv om de ikke kan si hvorfor scenen føles uryddig.

I kurset bruker vi loggen som en rød tråd gjennom øvelsene. Du fyller den ut for øvelsesscenen med to personer, og du ser hvordan notatene dine påvirker klippet. Det gir en praktisk følelse av hva som er verdt å notere, og hva som bare tar tid fra opptaket.

Sett opp malen før første opptak

Start med et ark eller en tabell med faste kolonner. Vi anbefaler scenenummer, opptaksnummer, klokkeslett, kameraposisjon, bildestørrelse, retning og en fri notatkolonne. Hold deg til de samme kolonnene gjennom hele produksjonen, slik at du slipper å lete når du skal sammenligne to opptak.

Lag gjerne en egen del for det som ligger fast gjennom scenen: kostymer, rekvisitter og scenografi. Her skriver du hva hver person har på seg, hva som ligger på bordet og hvor lyskilden kommer fra. Disse fastpunktene er referansen du måler hvert nytt opptak mot.

Ta med en enkel skisse fra oven av rommet. Tegn møbler, personer og kamera som enkle former, og marker blikkretningene med piler. Skissen trenger ikke være pen, men den må være tydelig nok til at en annen kan gjenskape oppsettet dagen etter.

• Scenenummer og opptaksnummer
• Kameraposisjon og bildestørrelse
• Hvem som ser hvilken vei
• Rekvisitter og kostymer som ligger fast

Notater før opptaket

Før kameraet går, bruker du noen minutter på å registrere utgangspunktet. Hvor står personene? Hva holder de i hendene? Er døren åpen eller lukket? Skriv det ned mens det ennå er rolig på settet, og ta et bilde med telefonen som støtte. Bildet erstatter ikke notatet, men det hjelper deg å huske detaljene.

Merk også hvilken retning handlingen skal gå. Hvis en person går inn i bildet fra venstre, skal hun gå ut til høyre i neste bilde. Skriv retningen som et eget punkt, for det er den som oftest glipper når man skifter kameraposisjon.

Gå gjennom oppsettet sammen med den som styrer skuespillerne. Ofte oppdager dere at to personer har forstått posisjonene ulikt. Det er mye billigere å rette opp før opptaket enn å oppdage det i klippen uker senere.

Notater under opptaket

Mens opptaket pågår, ser du etter det som endrer seg fra gang til gang. Tar skuespilleren opp koppen på samme replikk hver gang? Kommer hånden fra samme side? Noter avvik med en gang og knytt dem til opptaksnummeret, ikke til et omtrentlig klokkeslett.

Du kan bruke korte koder for å spare tid. Én bokstav for hånd, én for gjenstand, en pil for retning. Hovedsaken er at du forstår notatene selv, og at kollegaer kan lære systemet på få minutter. Skriv koden øverst på arket.

Si fra til regissøren hvis du ser et avvik som kan bli et problem. Du trenger ikke stoppe opptaket hver gang, men du bør melde fra mellom opptakene. Et kort «hun holdt koppen i venstre hånd denne gangen» er ofte nok til å avgjøre om opptaket må tas på nytt.

• Bruk korte koder du forstår raskt
• Knytt avvik til opptaksnummer
• Si fra mellom opptakene, ikke midt i dem

Notater etter opptaket

Når et opptak er ferdig, skriver du hvordan det endte. Hvor stod personene til slutt? Hva var flyttet? Hvilket opptak ble valgt som det beste? Denne sluttstillingen er startpunktet for neste opptak, og den er også det du trenger hvis scenen fortsettes dagen etter.

Gå gjennom loggen ved dagens slutt og rydd opp. Understrek det som er viktig for klippingen, og strek over notater som viste seg å være uten betydning. En ryddig logg er langt mer verdt enn en lang, uoversiktlig en.

Send loggen til den som skal klippe, helst samme kveld. Klipperen leser den sammen med opptakene og finner raskt ut hvilke klipp som passer sammen. I kurset øver du akkurat dette: du leverer loggen fra deg og ser om en annen kan bruke den uten å spørre deg.

Vanlige feil og små grep

Den vanligste feilen er å notere for mye av det som ikke betyr noe, og for lite av det som flytter seg. Et rom full av faste gjenstander trenger ikke ti linjer; én linje om hva som faktisk beveger seg i scenen er mer nyttig. Ta deg tid til å vurdere hva som er bevegelig.

En annen feil er å vente med å skrive. Detaljer forsvinner raskt, og etter tre opptak husker du ikke lenger hva som var annerledes i det første. Skriv med en gang, selv om notatet blir kort og uferdig.

Til slutt: bruk de samme begrepene hver gang. Hvis du kaller det «venstre» i ett opptak og «mot vinduet» i et annet, må klipperen oversette. Bestem på forhånd om retninger beskrives fra kameraets eller personens ståsted, og hold deg til det gjennom hele loggen.

• Noter det som beveger seg, ikke alt
• Skriv med en gang, ikke senere
• Velg ett språk for retninger