Sjekkliste før du bestemmer deg for øvelsesscenen med to personer

Hva øvelsesscenen er, og hva den ikke er

Øvelsesscenen for to personer er en kort læringsscene som vi har skrevet for kurset. To personer sitter og står i et rom og snakker sammen, og det er hele handlingen. Poenget er ikke dramaturgi, men at du får ett konkret materiale der alle teknikkene fra kurset kan prøves mot hverandre: akselinje, blikkretning, bevegelse mellom klipp og kontinuitet i scenen.

Scenen er altså en øvelse, ikke et ferdig filmprosjekt, og den skal ikke vises fram til noen. Du velger selv hvor du filmer, hvem som spiller de to rollene og hvor mange opptak du tar. Før du bestemmer deg, er det lurt å gå gjennom punktene under, slik at du vet hva du går til og ikke blir overrasket midtveis i arbeidet.

Jeg er Kristian, og jeg har sett mange deltakere starte på denne scenen med store forventninger og for lite planlegging. Sjekklisten er laget for å rette på akkurat det.

Er forkunnskapene på plass?

Du trenger ikke ha filmet mye før, men du bør ha sett gjennom de tre modulene om akselinje og blikkretning, bevegelse mellom klipp og kontinuitet i scenen. Øvelsesscenen bygger på dem og forklarer dem ikke på nytt. Hvis du ikke vet hva en akselinje er, vil du bruke tiden på å gjette i stedet for å øve.

Det er ikke nødvendig å mestre modulene perfekt. Det holder at du har forstått hovedreglene og har et løst bilde av hvorfor de finnes. Selve øvelsen er stedet der de sitter fast.

Spør deg selv om du kan forklare for en annen hvorfor to personer i samtale beholder hver sin side av bildet. Hvis svaret er ja, er du klar nok.

• Du har gått gjennom modulene om akselinje, bevegelse og kontinuitet
• Du kan forklare hva en blikkretning er med egne ord
• Du har sett minst ett av eksemplene i kurset til ende

Utstyr og rom du trenger

Scenen krever lite. Et kamera eller en telefon med mulighet for å låse eksponering og fokus er nok, og et stativ gjør det mye lettere å holde samme bildestørrelse fra opptak til opptak. Uten stativ blir kontinuiteten i rammen vanskelig å kontrollere, og du risikerer å bruke øvelsen på å rette opp rystelser.

Rommet bør være ett enkelt rom med et bord, to stoler og noen gjenstander som kan flyttes, for eksempel et glass, en bok eller en jakke. Gjenstandene er de som skal holdes konsekvente, så velg ting du lett kan se at er på samme sted.

Lyset bør være stabilt. Filmer du ved et vindu en dag med skiftende skydekke, vil bildene se ulike ut selv om alt annet stemmer. Sene høstdager gir kort lysvindu, så regn med å bli ferdig i ett strekk.

• Kamera eller telefon, helst med stativ
• Et rom med bord og to stoler
• Tre til fem gjenstander som kan flyttes
• Jevnt lys gjennom hele opptaket

Hvem spiller de to rollene?

Du trenger to personer som kan sitte stille og gjenta en handling flere ganger. Det er ikke skuespillerferdigheter som teller, men tålmodighet. Hvis en venn eller et familiemedlem stiller opp, forklar på forhånd at de skal gjøre de samme bevegelsene mange ganger, og at det er helt vanlig.

Du kan også filme alene med to stoler og en gjenstand som erstatter den andre personen, men da mister du blikkretningsdelen av øvelsen, som er en av de viktigste. Den er best med levende mennesker som faktisk ser på hverandre.

Gi begge en kort beskrivelse av hva de gjør i scenen, og en enkel regel: samme kostyme, samme frisyre, samme sitteplass hver gang. Det virker banalt, men det er her de fleste kontinuitetsfeil oppstår.

Planlegging og tidsbruk

Sett av en halv dag til selve opptaket og en like lang tid til klipping. Realistisk går mye av tiden til å bytte kameraposisjon og sjekke at alt står som før. Henrik Lunds planleggingsark hjelper her: du tegner kameraposisjon og retning før du begynner, og slipper å finne dem opp underveis.

Fyll også ut kontinuitetsloggen før, under og etter hvert opptak. Det tar noen minutter per opptak, men sparer deg for lang leting i klippefasen. Uten logg vet du ofte ikke hvilket glass som stod hvor da du filmet det tredje bildet.

Ikke planlegg for mange bilder. Fire til seks forskjellige kameraposisjoner er nok til å øve alle teknikkene, og flere gjør bare at du mister oversikten.

• Halv dag til opptak, halv dag til klipp
• Planleggingsark fylt ut før kameraet settes opp
• Loggføring etter hvert opptak
• Maks seks kameraposisjoner

Hva du kan forvente å sitte igjen med

Etter øvelsen har du en kort sekvens der du selv kan se hvor kontinuiteten holder og hvor den svikter. Det er det som er verdien: du får se egne feil i stedet for andres. Hopper blikket? Står glasset et annet sted? Snur noen seg feil vei i klippet? Slike observasjoner sitter bedre enn noen forklaring.

Du får ikke en ferdig film eller et dokument som viser noe til andre. Du får en ferdighet i å se, og en logg og et planleggingsark du kan bruke som mal på neste prosjekt.

Vurder til slutt om du har tid og to personer til rådighet nå. Hvis ikke, vent heller litt, for øvelsen fungerer dårlig når den presses inn mellom andre gjøremål.