Nytt i planleggingsarket: kameraposisjon og bildestørrelse på samme side

Hva som er nytt i arket

I disse sene høstukene har jeg gått gjennom planleggingsarket for bilder og rettet opp det som skapte flest spørsmål hos deltakerne. Arket er fortsatt en enkel side du fyller ut for hver scene, men rekkefølgen er endret slik at du tar de viktigste valgene først. Øverst skriver du hva scenen skal fortelle, og deretter tegner du kameraposisjonen i et oppriss sett ovenfra.

Før lå bildestørrelse og retning i hver sin kolonne langt nede på siden, og mange hoppet over dem til de stod på settet. Nå ligger de ved siden av diagrammet, så du ser sammenhengen mens du tegner. Jeg har laget alle diagrammene selv, og de bygger på øvelsesscenen med to personer som brukes gjennom hele kurset.

Kameraposisjon tegnet ovenfra

Det første du gjør på arket, er å tegne rommet sett ovenfra: vegger, dør, bord og de to personene som markerte punkter. Deretter setter du inn kameraet som en liten trekant som viser hvor linsen peker. Det ser enkelt ut, men tegningen tvinger deg til å bestemme deg før du står med kameraet i hånden.

Når posisjonene ligger på papiret, ser du raskt om to bilder havner på hver sin side av aksen uten at du har ment det. Det er langt billigere å flytte en trekant med blyant enn å flytte et stativ midt i opptaket. Jeg anbefaler å bruke en annen farge for hver ny posisjon, så du kan følge rekkefølgen senere.

• Tegn rommet med faste punkter som dør og bord
• Marker hver person med en sirkel og en pil for blikket
• Nummerer kameraposisjonene i den rekkefølgen du vil filme

Retning og blikk i samme diagram

Den største endringen er at retning nå tegnes direkte i diagrammet i stedet for å beskrives med ord. Hver person får en pil som viser hvor blikket går, og kameraet får en pil som viser hvilken vei bildet vender. Da kan du se om personen til venstre fortsatt ser mot høyre i neste bilde.

Jeg har lagt merke til at deltakere som bare noterer retning i tekst, ofte skriver motsatt av det de tegnet dagen før. Diagrammet fungerer som fasit. Når du senere klipper, kan du legge arket ved siden av tidslinjen og kontrollere hvert klipp mot tegningen uten å lete i notater.

Å velge bildestørrelse for hvert bilde

Under diagrammet velger du bildestørrelse for hver posisjon: helbilde, halvbilde eller nærbilde. Poenget er ikke å bruke alle tre, men å vite hvorfor du velger dem. Et helbilde etablerer hvor personene står i forhold til hverandre, og nærbildet henter inn det personen tenker.

I øvelsesscenen foreslår jeg å begynne vidt og gå gradvis nærmere mens samtalen blir mer intens. Arket har en egen rad for hvorfor-valget, og den er kortfattet med vilje. Skriver du bare én setning per bilde, merker du fort om et bilde mangler en grunn, og da kan du stryke det.

• Helbilde: viser plassering og rommet
• Halvbilde: viser samtalen og kroppsspråket
• Nærbilde: viser reaksjonen

Slik fyller du ut arket i praksis

Sett av en halv time til arket før du filmer en scene. Start med diagrammet, legg så inn bildestørrelse, og avslutt med en kort liste over gjenstander som må stå på samme sted i alle opptak. Den siste linjen kobler arket til kontinuitetsloggen du fører underveis.

Ta med arket på settet, ikke bare til planleggingsmøtet. Hvis du må endre en posisjon fordi rommet er trangere enn tenkt, tegner du den nye posisjonen rett på arket og krysser ut den gamle. Slik får du en ærlig oversikt over hva som faktisk ble filmet, og det er den oversikten som hjelper deg i klippingen.

Hva du sitter igjen med

Et utfylt ark gir deg ikke et ferdig klipp, men det gir deg et utgangspunkt der de vanligste feilene allerede er fanget opp. Du vet hvor kameraet stod, hvilken vei folk så, og hvor stort bildet var. Det er nok til at du kan klippe scenen uten å gjette.

Arket brukes gjennom hele læreplanen, og jeg ser at det blir bedre for hver scene du tegner. De første diagrammene er ofte rotete, og det er helt normalt. Etter tre eller fire scener tegner du raskere og tar bedre valg uten å tenke over det.