Utgangspunktet: gode bilder som ikke passet sammen
Marit tok kontakt tidlig i høst. Hun lager korte videoer om lokalhistorie for en forening, og hun hadde filmet en samtale mellom to personer ved et kjøkkenbord. Hvert enkelt opptak så bra ut. Problemet kom i klippingen: den som snakket så ut til å snu seg mot feil side, og kaffekoppen hoppet fra høyre til venstre hånd mellom to klipp.
Hun mente selv at feilen lå i klippeprogrammet. Da vi snakket sammen, viste det seg at problemet var oppstått lenge før, på innspillingsdagen. Kameraet hadde stått på ulike sider av bordet uten at noen hadde skrevet ned hvor, og ingen hadde tenkt på hvilken vei personene skulle se.
Det er et vanlig mønster blant dem som begynner med video. Man planlegger hva som skal sies, men ikke hvor kameraet skal stå. Planleggingsarket for bilder er laget for akkurat dette: å flytte beslutningene om posisjon og retning fra improvisasjon på settet til ro ved skrivebordet.
Hva arket ber deg tegne
Arket i kurset består av flere deler som fylles ut i rekkefølge. Først tegner du en enkel oversikt over rommet sett ovenfra: bord, stoler, dører og hvor personene sitter. Deretter markerer du kameraposisjonene med nummer og en pil som viser hvor kameraet peker.
Til hver posisjon hører en rad der du skriver bildestørrelse, for eksempel helbilde, halvnært eller nærbilde, og hvilken vei personen i bildet ser. Til slutt er det en kolonne for gjenstander som må ligge likt i alle opptak. Arket bruker egne diagrammer, slik at du kan se hvordan en ferdig utfylt side ser ut før du lager din egen.
Marit sa at selve tegningen virket nesten for enkel i starten. Hun hadde forventet noe mer teknisk. Men nettopp fordi diagrammet er så grovt, tvinger det deg til å bestemme deg, og det er beslutningene som holder scenen sammen når du klipper.
- Romoversikt sett ovenfra med personer og møbler
- Nummererte kameraposisjoner med pil for retning
- Bildestørrelse og blikkretning for hvert opptak
- Liste over gjenstander som må ligge likt
Første utfylling: tre posisjoner i stedet for sju
Marit fylte ut arket for en ny, kort scene hun ville filme uken etter. Hun hadde først tenkt å flytte kameraet etter innfall, slik hun hadde gjort sist. Med arket foran seg endte hun på tre posisjoner, alle på samme side av en tenkt linje mellom de to som satt ved bordet.
Hun skrev at personen til venstre alltid skulle se mot høyre ut av bildet, og personen til høyre mot venstre. Det lød selvsagt da hun sa det høyt, men hun innrømmet at hun ikke hadde formulert det slik tidligere. Når regelen først stod skrevet, var det lett å sjekke hvert opptak mot den.
Jeg kommenterte at tre posisjoner er mer enn nok for en samtale på noen minutter. Flere kameraplasseringer gir flere steder å gjøre feil, og for nybegynnere er det som regel bedre å dekke scenen enkelt og dekke den riktig enn å jage variasjon.
På innspillingsdagen: arket som notatblokk
Marit tok med arket utskrevet og festet det på en kartongplate ved siden av stativet. Etter hvert opptak krysset hun av posisjonen og skrev et kort notat. En gang oppdaget hun at kaffekoppen igjen stod på feil side av bordet, og hun fikk rettet det mens skuespillerne fortsatt satt klare.
Hun fortalte at dagen gikk raskere enn forrige gang, selv om hun brukte tid på å sjekke. Det skyldtes at hun slapp å diskutere hvor kameraet skulle stå mellom hvert opptak. Svaret stod allerede på arket.
Slike notater henger sammen med kontinuitetsloggen i kurset, men de gjør to ulike jobber. Planleggingsarket forteller hva du har bestemt deg for å gjøre. Loggen forteller hva som faktisk skjedde. Å ha begge gjør det lettere å finne ut hvorfor to klipp ikke passer, om feilen lå i planen eller i gjennomføringen.
Klippingen etterpå
Da Marit satte seg ved klippebordet, merket hun forskjellen med en gang. Blikkretningene stemte, og hun kunne bytte mellom de tre bildene uten at personene plutselig så ut til å snu seg bort fra hverandre. Hun brukte mindre tid på å lete etter klipp som kunne skjule feil.
Ett problem gjensto. I et av opptakene hadde en person lent seg frem noe mer enn i de andre, og bevegelsen ble synlig i overgangen. Det er ikke noe arket kan forhindre, men fordi hun hadde noterte posisjoner, visste hun nøyaktig hvilke opptak hun skulle sammenligne.
Hun løste det med et kort innklipp av den andre personen akkurat da bevegelsen skjedde. Det er en vanlig løsning, og den fungerer best når du har dekket scenen fra nok vinkler. Her hjalp planen henne også etter at filmingen var over, ikke bare før.
Hva Marit tok med seg
Da vi snakket sammen etter at videoen var ferdig, var Marit tydelig på at arbeidsarket ikke hadde gjort henne til en bedre filmer over natten. Det hadde gjort henne mer bevisst på hvilke valg hun tok, og når hun tok dem. Det er egentlig det som er hele poenget med å planlegge bilder.
Hun planlegger nå å bruke arket til hver innspilling, også de korte. Hun sa at selv en halv sides skisse er bedre enn ingenting, og at hun gjerne viser den til de hun filmer, slik at alle vet hvor de skal se.
Hvis du vil prøve selv, anbefaler jeg å begynne med en enkel scene med to personer og holde posisjonene få. Det du lærer av å fylle ut arket én gang, tar du med deg til alt du filmer senere.
- Start med en scene på noen få minutter
- Hold kameraposisjonene få og samme side av linjen
- Ta arket med på settet og kryss av underveis
Maritts historie viser at sammenhengen i en scene sjelden reddes i klippingen alene. Den bestemmes på forhånd, med en enkel tegning av rommet, noen nummererte kameraposisjoner og en klar beskjed om hvilken vei personene ser. Planleggingsarket gir deg et sted å samle de beslutningene, slik at du slipper å huske dem under press på innspillingsdagen. I disse høstukene, når mange tar fatt på nye prosjekter innendørs, er det en god tid å begynne med papir og blyant.
