Hvordan holder du styr på gjenstander og kostymer fra opptak til opptak?

Spørsmålet jeg får oftest

Av alle spørsmål som kommer inn fra deltakerne, er dette det klart vanligste: hvordan husker jeg hvor alt var forrige gang? Det gjelder koppen på bordet, jakken som først var kneppet og så ikke, eller hånden som hviler på stolryggen i det ene bildet og i fanget i det neste.

Svaret er mindre dramatisk enn folk håper. Det finnes ikke et triks som gjør at du slipper å notere. Det finnes en vane, og den handler om å se på scenen som en rekke tilstander som endrer seg i en bestemt rekkefølge, ikke som ett langt øyeblikk.

I denne artikkelen går jeg gjennom det jeg selv svarer når spørsmålet kommer, og i den rekkefølgen jeg svarer. Jeg holder meg til gjenstander, kostymer og posisjoner, som er kjernen i modulen Kontinuitet i scenen. Selve loggføringen har egne artikler, så her blir det praktisk og konkret.

Start med å bestemme hva som teller

Du kan ikke følge med på alt, og du trenger det heller ikke. Første steg er å velge ut det som faktisk synes i bildet og som endrer seg underveis. En vegg som står stille trenger ingen notat. En drikke som blir drukket av, gjør det.

Jeg ber deltakerne gå gjennom manuset scene for scene og stille ett spørsmål: hva kan en person i rommet flytte, ta på, åpne, spise eller ta av seg? Svarene blir en kort liste over det som må overvåkes. For en enkel samtale mellom to personer ved et bord ender listen ofte på fem eller seks ting.

Skriv listen før opptaksdagen, ikke under den. Da vet du hva du ser etter når du står i rommet, og du slipper å vurdere hver detalj på stedet mens andre venter på deg. Listen kan gjerne utvides underveis, men grunnstammen bør ligge klar.

• Gjenstander som blir flyttet eller brukt
• Kostymedeler som kan åpnes, tas av eller rettes på
• Mat og drikke som forsvinner under scenen
• Hvor hendene hviler i hvert bilde

Fotografer utgangspunktet før første opptak

Før kameraet ruller, tar du et vanlig bilde av oppsettet fra den vinkelen kameraet har. Telefonen holder. Bildet viser hvordan bordet ser ut, hvordan jakken sitter og hvor personene står. Det er det raskeste notatet du kan lage, og det er vanskelig å misforstå.

Gjør det samme etter hvert opptak du vil beholde. Når du senere sitter og lurer på om glasset var halvfullt eller nesten tomt, åpner du bildene i stedet for å prøve å huske. De to bildene ved siden av hverandre viser forskjellen med en gang.

Jeg anbefaler å gi bildene navn etter opptaksnummer, slik at de kan sorteres uten gjetting. Det virker kjedelig, men det er den detaljen som sparer mest tid når du er kommet til klippefasen og trenger svar raskt, uten å lete i en full bildemappe.

Hold rekkefølgen i hodet, ikke bare bildene

Mange feil oppstår fordi opptakene ikke tas i den rekkefølgen scenen skal vises. Du filmer kanskje alle nærbilder av den ene personen først, og så alle av den andre. Da må tilstanden i scenen følge med deg, ellers står kaffekoppen på tre ulike steder i det ferdige klippet.

Jeg løser det ved å nummerere tilstandene. Tilstand én er begynnelsen av scenen, tilstand to er etter at personen har tatt jakken av, og så videre. Hvert opptak får en tilstand knyttet til seg, og alle objekter settes tilbake til riktig tilstand før du begynner på nytt.

Det høres teknisk ut, men i praksis er det tre eller fire linjer på et ark. Poenget er at du slipper å huske hele scenen samtidig. Du trenger bare å vite hvilken tilstand du står i akkurat nå, og hva som skal gjelde for den.

Det som oftest glipper, og hvordan du fanger det

Ut fra det jeg ser i innleveringene, glipper det oftest på små ting som ingen la merke til under opptaket. Armbåndsuret som sitter på feil håndledd, ermet som er brettet opp i ett bilde og ned i et annet, og en bok som ligger åpen på en side som ikke stemmer.

Min vane er å ta en rask runde rundt personene før hvert opptak, fra topp til tå, og så rundt bordet. Det tar ti sekunder. Jeg sammenligner med det siste bildet av oppsettet, ikke med hukommelsen. Alt som avviker, rettes opp før vi starter.

Det hjelper også å gi én person ansvaret. Når alle følger med, følger ingen egentlig med. Selv i små produksjoner med to eller tre personer bør én ha rollen med å se på detaljene, og det er ofte den som ikke står foran kameraet.

• Armbåndsur, smykker og briller
• Brettede ermer og knappede jakker
• Åpne bøker, telefoner og skjermer
• Væskenivå i glass og kopper

Når det likevel går galt i klippen

Noen ganger oppdager du feilen først når materialet ligger på tidslinjen. Det er ikke krise. Du har flere valg, og de fleste handler om å skjule eller dempe det som ikke stemmer, framfor å prøve å reparere det.

Det enkleste er å velge et annet bilde der feilen ikke synes. Et nærbilde av ansiktet kutter bort koppen som står på feil sted. Det nest enkleste er å legge inn et mellomklipp, for eksempel et blikk til siden, som gir seerne noe annet å se på akkurat da.

Hvis ingen av delene fungerer, må du vurdere om feilen faktisk er så synlig som du frykter. Seerne følger vanligvis med på handling og ansikter, ikke på små detaljer i bakgrunnen. Vurder nøkternt før du bruker timer på noe få vil legge merke til.