Feil 1: Retningen snur uten at du merker det
Den vanligste feilen jeg ser hos kursdeltakere, er at en person går fra venstre mot høyre i det første bildet og plutselig går motsatt vei i det neste. Seeren rekker ikke å tenke over hvorfor, men får følelsen av at personen har snudd eller at scenen har hoppet. Årsaken er nesten alltid at kameraet er flyttet over bevegelsens akse mellom to opptak, ofte fordi det var enklere å stille opp på den andre siden av rommet.
Under klipping er feilen vanskelig å se fordi du kjenner scenen så godt at hodet fyller inn det som mangler. Se derfor klippet uten lyd og spør bare om én ting: går personen samme vei som i bildet før? Hvis svaret er nei, hjelper det sjelden å justere på tidslinjen. Du trenger et mellombilde som bryter retningen tydelig, eller et opptak du må ta på nytt fra riktig side.
Når du planlegger, tegner du en enkel pil for bevegelsen i diagrammet og sjekker at kameraposisjonene ligger på samme side av pilen. Det tar to minutter og sparer ofte en hel opptaksdag.
- Tegn bevegelsesretningen som en pil i planleggingsarket
- Hold alle kameraposisjoner på samme side av pilen
- Se klippet uten lyd for å teste retningen
Feil 2: Klippet kommer midt i bevegelsen på feil sted
Når du fører en bevegelse over et klipp, må handlingen fortsette der den slapp. En hånd som er halvveis opp mot en dørhåndtak i første bilde, kan ikke allerede holde i håndtaket i det andre. Det ser ut som tid har forsvunnet eller som om bildet har stoppet opp og tatt igjen.
Mange klipper for tidlig i bevegelsen fordi de vil bevare tempoet, og ender opp med å hoppe fremover i handlingen. Andre klipper for sent og gjentar halve bevegelsen. Reglen jeg gir videre, er enkel: velg et punkt der bevegelsen er i full gang, ikke ved start eller slutt, og la den samme fasen ligge på begge sider av klippet.
Dette krever at opptakene har litt overlapp. Be den som spiller, om å gjenta de siste sekundene av handlingen i hvert nytt bilde. Da har du valg i klippeprogrammet, og du kan finne det punktet som ser mest naturlig ut.
- Klipp midt i bevegelsen, ikke ved start eller slutt
- Be om overlapp i handlingen ved hvert nytt opptak
Feil 3: Tempoet endrer seg fra bilde til bilde
En person som går rolig i vidvinkel og nesten løper i nærbildet, bryter sammenhengen selv om retningen er riktig. Tempoet i bevegelsen er en del av kontinuiteten, og det er lett å miste fordi hvert opptak tas for seg og med ulik energi etter flere gjentakelser.
Løsningen starter på settet. Avtal et tempo før dere begynner, for eksempel å telle skritt over en fast strekning, og bruk det samme i alle bilder. I loggen skriver du ned omtrent hvor lang tid bevegelsen tok, slik at du kan sammenligne opptak som er tatt med timer mellom seg.
I klippingen kan du justere litt med hastighet, men bare i små steg. Over ti prosent ser seeren ofte at noe er galt, særlig i bevegelser de kjenner godt, som gange eller å åpne en dør. Det er bedre å velge det opptaket som passer, enn å redde et dårlig med hastighetsendring.
- Avtal tempo før opptak og noter varigheten i loggen
- Juster hastighet bare i små steg
Feil 4: Gjenstander og kroppsholdning hopper mellom klipp
Bevegelse over klipp handler ikke bare om retning. Hvis koppen står på bordet i det første bildet og i hånden i det neste, oppfatter seeren et brudd, selv om personen gikk riktig vei. Det samme gjelder armer, jakkeermer og hvilken hånd som holder hva.
I øvelsesscenen med to personer bruker vi dette bevisst. Deltakerne får et ferdig klipp der en gjenstand skifter plass, og skal finne den. De fleste finner den først ved tredje gjennomsyn, og det sier mye om hvor lett slike feil slipper gjennom når man bare følger handlingen.
Før hvert nytt opptak bør du se på forrige opptak, ikke bare lese i loggen. Et raskt stillbilde av siste ramme, holdt opp ved siden av kameraskjermen, er ofte det mest effektive hjelpemidlet jeg kjenner til. Det gjør at hele settet ser det samme før noen sier action.
- Sammenlign med siste ramme før hvert nytt opptak
- Noter hvilken hånd som holder hva
Feil 5: Du stoler på at klippingen kan redde det
Den siste feilen er holdningen bak de andre: at problemer kan løses senere. Noen kan det, med innklipp, mellombilder eller lyd som fører oppmerksomheten bort. Men en retningsfeil som må skjules med tre nødløsninger, gir sjelden en scene som flyter.
Vurder derfor underveis om du har nok materiale til å føre bevegelsen. Har du et nøytralt bilde, rett forfra eller bakfra, som kan fungere som bro mellom to retninger? Har du bilder med ulik størrelse, slik at klippet ikke hopper over nesten identiske rammer? Disse spørsmålene stilles best mens skuespillerne fortsatt er på plass.
Når du først er i klipperommet, bruk tid på å prøve ulike klippepunkter og se scenen i full hastighet flere ganger. En feil du ikke ser første gang, ser du ofte på femte. Legg gjerne scenen bort en dag og se den på nytt, så merker du raskere hva som skurrer.
- Ta alltid et nøytralt bilde som kan bryte retning
- Varier bildestørrelse mellom klippene
Slik bygger du en vane som fanger feilene
Alle fem feilene har samme grunn: bevegelsen ble tenkt på ett bilde om gangen. Vanen som hjelper, er å tenke i par. For hvert klipp skriver du ned hva som beveger seg, hvilken vei, i hvilket tempo og hva som er i bildet, både før og etter.
I kontinuitetsloggen kan du sette av en egen kolonne til dette. Etter noen scener ser du mønstre i hvilke feil du selv gjør oftest. Noen glemmer retning, andre tempo. Da vet du hva du skal sjekke først, og kontrollen går raskere for hver gang.
I kurset øver du på dette med egne diagrammer og klipp fra den lille øvelsesscenen, slik at du kan trene på riktig og galt side om side. Det er den raskeste veien jeg kjenner til for å få øyet til å se det som ellers glir forbi.
Bevegelse som føres riktig over et klipp, merkes ikke av seeren, og det er akkurat poenget. De fem feilene her, snudd retning, feil klippunkt, ujevnt tempo, hoppende gjenstander og tillit til at klippingen redder alt, kan alle fanges med planlegging, god logg og tålmodig gjennomsyn. Start med ett par klipp om gangen, og bygg vanen derfra.